Vintage

Mamma har hatt storopprydning av hobbyrommet sitt og hadde en pen liten bunke med diverse gamle strikkeoppskrifter og papirer som hun trodde jeg ville beholde. Noen gamle skoledagbøker(mine, men ubrukte) og gamle matoppskriftshefter fra butikken havnet i søpla, men denne skatten her ble med hjem sammen med en del andre ting:

Kvinner og Klærs Strikkebok.

Den ble opprinnelig utgitt i 1948, og denne utgaven her er fra 3. opplag i 1950 og tilhørte farmoren min: Margit. Heftet mangler forside/baksidepermen så siste oppskrift mangler noe tekst. I tillegg har farmor klipt ut noe, sannsynligvis et bilde, og derfor mangler noe av en eller to oppskrifter inne i heftet også. Ellers er heftet i ganske god stand og veldig artig lesning.

Største pinnetykkelse jeg har funnet er 3 mm, de fleste oppskriftene er på pinne 2.5. Ingen bulky gensere på pinne 8 her nei! Det er oppskrifter på alt fra babytøy til skjørt og herregensere. Det er til og med oppskrifter på badedrakter!

Jeg har lyst til å prøve alle sammen, mye av det er også veldig in akkurat nå. Må innrømme at jeg har fått litt smådilla på vintage stilen selv om jeg ikke har brukts å mye selv enda. Har vært lettere avhengig av youtubekanalen til LisaFreemontStreet, hun er bare utrolig søt!

Siden jeg venter på den nye sockmadnessen, prøver jeg å unngå å begynne på for mange store nye prosjekter, Derfor begynte jeg på det første mønsteret i boka: Ørsmå ønskeplagg, søt babysett. Så langt er en sokk og del av lua ferdig. Måtte improvisere litt på sokken, siden det ikke så ut til å stemme helt mellom bildet og mønsteret. Mønsteret stoppet litt for tidlig mener jeg. Jeg har ikke satt på sløyfebånd og detaljer på sokken enda. Har ikke bestemt meg for farger enda.

Tre dager med skyer

Lenge siden jeg har postet noe nå, andre ting har hatt førstepriortet. Her er noen bilder av skyene jeg har sett på de siste dagene:

19.mai: Cumulus, av typen mediocris tror jeg. Kjempefin dag.

20.mai: Spredt Nimbostratus og altostratus. Regnet litt så jeg ble klissvåt på vei hjem fra jobben. Hvis du ser nøye midt på bildet kan du kanskje skimte en bitteliten sky foran den andre større skyen. En slik liten sky oppstår ofte under nedbørskyer og beveger seg ofte raskere enn resten av skyene rundt. På engelsk kalles de "scuds", det norske navnet er mye kulere: "Avrevet styggeværssky".
21.mai: Skylaget har vært varierende hele dagen. Mest altocumulus på dette bildet, men det var noe altostratus og cirrus også. Lyset blir så vakkert og skiftende med slike skyer.

Garn som har funnet sin mening med livet

Jeg har hatt en liten haug med gammelt garn jeg har fått fra mamma. Masse nøster med Patons Clansman som ble kjøpt på et opphørssalg enten når jeg var liten eller før jeg ble født. Mamma har strikket et par gensere i det, blandt annet den gamle yndlingsgenseren min. Når jeg fant det i garnlageret hennes rett etter at jeg hadde begynt å strikke for alvor la jeg beslag på resten. Mesteparten av det hvite ble en tine solheimgenser, og den ene grønnfargen, med litt røde striper for å få nok, ble en cardigan jeg er kjempeglad i.

Det røde har vært det jeg har hatt mest av men det har oppført seg litt vanskelig. Først trodde jeg det ville være en kortermet genser med bobler og fletter, men den ble for liten så jeg rakk den opp. Så trodde jeg at den ville bli en Tubey men det funket heller ikke. Strikken ble alt for løs til å bli pen. Jeg rakk opp den også og gjemte bort garnet i en boks under senga.

Men nå tror jeg a jeg har funnet et mønster som passer. Jeg bladde igjennom et par gamle strikkeblader og fant Cabled yoke pullover i Designer Knitter utgaven som heter holiday 2009. Jeg likte fasongen og jeg vet at fletter blir bra i dette garnet. Krysser fingrene for at det blir bra og at jeg slipper å rekke opp denne gangen.

Så langt ser det bra ut.

Gule ting, selv om det er god stund til påske ennå

I dag har jeg endelig fått ferdig to gule ting som har ventet på å bli ferdige. Den ene har ventet veldig lenge og den andre ikke fullt så lenge.

Wray av Lilly Kate France var med som tilleggsoppskrift i utgave 25 av The Knitter og jeg forelsket meg helt. Når jeg først fikk mønsteret trodde jeg at jeg måtte kjøpe garn til denne. Noe som egentlig ikke passet helt siden det begynte å nærme seg jul og da trengs pengene helt andre steder. Men når jeg rydde litt i garnlageret dukket det opp to nøster med lace som kanskje kunne passe. Jeg kjøpte to nøster med et lace garn i silke og alpakka på knitcamp. Den ene var i en litt lys/gråaktig rosa og den andre solgul. Jeg tok en sjanse på at den gule var nok.

En topp i lacegarn på pinne 3.5/3.75 tar en god lang stund å strikke siden det er svært mange masker. Men jeg ble ganske opphengt i dette strikketøyet så det gikk rimelig fort allikevel. (Det gikk kanskje litt vel fort innimellom, siden jeg har en snikende mistanke om at denne toppen har skylden for den vonde skulderen jeg hadde for noen uker siden.)

Veldig fornøyd med resultatet, knappene er kjøpt på perlehuset.
Den andre gule tingen jeg har fått ferdig er noe som har ligget lenge. Jeg har forsøkt å spinne litt på håndtein og dette var det første forsøket på noe mer enn bare et miniprøvenøste. Problemet var bare at jeg tulle opp hele greia når jeg skulle tvinne det til totrådet garn. Når jeg nærmet meg slutten hatte jeg en ende som bare var en krøllete klump som ikke ville løse seg opp. Da havnet hele nøstet i skammekroken.

I dag hadde jeg endelig nok tålmodighet til å sette meg ned og rydde opp i krøllen, og her er resultatet:

Votter

Lenge siden jeg har skrevet noe nå. Jeg ble akkurat ferdig med et par votter. Skulle gjerne ha blitt ferdig litt tidligere fordi jeg har vært kald på hendene de siste dagene. De er strikket i baby ull fra dale og lanett(fordi jeg ikke fant den brunfargen jeg ville ha i baby ull) og er veldig varme og gode.
Mønsteret er fra The knitters book of wool og er heter Norwegian snail mitts. Jeg syntes de er kjempesøte!

Inn og ut av dvalen

Jeg har holdt på med den fiiiiine hullstrikktunikaen en stund. Jeg er ferdig med for- og bakstykket i hullstrikk og jeg hadde bare raglan ermene igjen. De strikkes fra halsen og ned, så toppen strikkes frem og tilbake, så holder man av noen masker til erme og strikker siden frem og tilbake nedenfor. Så går man tilbake for å strikke armene rundt.

Jeg syntes det ble litt løst når jeg strikket frem og tilbake. Jeg innså etterhvert at det var fordi jeg strikket så mye løsere på vrangpinnene enn på rettpinnene. Jeg hadde forsøkt å kompensere for dette med å strikke løsere enn vanlig på rettpinnene men dette hjalp ikke så veldig mye for stripene som dukket opp og så ble strikketøyet veldig slapt. Dette begynte egentlig ikke å plage med så veldig mye før jeg kom til ermene som skulle strikkes rundt. Siden det ikke ble noen vrangmasker ble dette selvfølgelig mye fastere. (Og dermed mye finere i mine øyne) Siden garnet jeg strikker i er silke så har jeg ikke samme forhåpning til at alt retter seg ut like mye når jeg får blokket det som om jeg skulle ha strikket i ull.

Jeg la strikketøyet fra meg i går kveld etter å ha oppdaget dette. Jeg har gått i hele dag og tenkt på det. Det har plaget meg skikkelig. Den fine tunikaen min kan ikke ha slappe skuldre og stramme armer. Når jeg kom hjem og fikk sett litt mer på det fant jeg et sted som var ennå slappere (jeg tror jeg hadde økt en maske ved et uhell og så slapp jeg den bare ned et par omganger senere), pluss at jeg ikke likte hvordan jeg hadde skjøtt sammen to tråder når jeg måtte bytte nøste. Før jeg fikk tenkt noe mer måtte jeg bare rekke opp. Så nå er arbeidet jeg har gjort de siste kveldene redusert til et par gulgrønne nøster igjen.

Hullstrikktunikaen min havner derfor i dvale til jeg finner igjen motet for å strikke på den. Når jeg gjør det så skal jeg huske på dette: Delen som skal strikkes frem og tilbake skal jeg strikke med to pinner av ulik størrelse, den jeg strikker med på vrangpinnene skal være 1 str mindre enne den jeg strikker med på rettpinnene. Jeg skal rekke opp og strikke på nytt når jeg har gjort noe feil, ikke bare "lure det til" og tenke " det blir nok bra når det blir blokket". Fordi det blir bedre hvis jeg fikser feilene med en gang.

Siden jeg ikke kan gå "strikkeløs" kommer derfor Lin-tunikaen min ut av dvale igjen. Jeg hadde et nøste lin som hadde blitt til begynnelsen av denne tunikaen. Etter å ha vært i 2 garnbutikker som ikke førte Lin fra garnstudio lenger så kjøpte jeg nok til tunikaen på Tjorven. Hadde egentlig tenkt å kjøpe et og et nøste sånn ettersom, men hvis det er en sjanse i havet for at dette garnet forsvinner så skal jeg ihvertfall ha nok til denne tunikaen. Det tok meg år og dag å finne ut hva jeg skulle bruke det ene nøstet jeg hadde til. (Lintunikaen er fra Drops: 118-5 Tunika i "Lin" med rynkemønster på bærestykket)

Strikk med wire

En av problemene på KnitCamp var at det ikke var blitt fikset visum tidsnok til de som skulle undervise som kom fra USA. Det betydde at det ble mye omrokeringer på kursene som skulle gå på tirsdagen. Den dagen hadde jeg opprinnelig tenkt å være på kurs med Nancy Bush (An Overture to Estonian Lace), men siden hun var rammet av dette rotet endte jeg opp med to andre kurs den dagen. (Heldigvis fikk jeg møtt Nancy senere, så jeg fikk signert boka mi!)

De kursene jeg endte opp med var et med Ann Kingston om sokker i håndmalt garn og et som het Create med ei jeg ikke kjente noe til. Det eneste jeg visste om det kurset var at det skulle være noe om strikkede smykker. Hun som holdt kurset het Becca og er utdannet innen smykkedesign. Hun var kjempehyggelig og inspirerende og fikk oss i gang med å strikke med metalltråd/vaier. Hun viste oss flere ting hun hadde laget i forskjellige metaller og forklarte at hun nesten alltid brukte hekling og strikking i smykkene sine. Noe av det fantastiske hun har laget kan man se på hjemmesiden hennes: Rebajane. Hun lager også mesteparten av de andre metalldelene, de som ikke er strikket, i smykkene sine selv.

Jeg prøvde meg på å lage et armbånd med blader og en blomst på. Veldig fornøyd med dette her. Den låses ved å tre blomsten inn i en løkke ved bladene: